Aktuelt
Alt du ikke visste om fuktskader
Fuktskader i våtrom og kjellerrom. MollieSafe forebygger skader.
Dette er et stort folkehelseproblem, sier overlege Jan Wilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. Bakke er spesialist i arbeidsmedisin og viser til at fukt i bygninger fører til en todobling av vanlige luftveisinfeksjoner og en fordobling av allergi og en rekke andre helseeffekter. Overlege Jan Wilhelm Bakke i Arbeidstilsynet sier: «Vi tar ikke disse problemene alvorlig» Kilde: NRK Vitenskap.
Hvert år blir det dokumentert at et dårlig inneklima kan forverre plagene hos personer med astma, allergi eller annen overfølsomhet, ifølge Astma- og Allergiforbundet (NAAF). Kilde: www.lommelegen.no. Folkehelseinstituttets oppdaterte råd er i tråd med resultatene av flere store studier som har funnet en sammenheng mellom fuktskader og muggsopp, og utvikling eller forverring av sykdom.
Blant viktige studier og litteraturgjennomganger de siste ti årene, nevnes blant annet Verdens helseorganisasjons (WHOs) rapport fra 2009. I denne rapporten konkluderer WHO med at det foreligger tilstrekkelig data fra befolkningsstudier i forskjellige land og under forskjellige klimatiske forhold til å si at:
Folkehelseinstituttet viser også til nyere forskning som styrker disse tidligere påviste sammenhengene, og som i tillegg viser at fuktproblemer eller muggsopp også kan ha sammenheng med blant annet bronkitt og eksem. Kilde: www.fhi.no/artikler. På grunn av helserisikoen bør fuktskader og muggsopp fjernes så fort som mulig, skriver Folkehelseinstituttet i en ny rapport om inneklima.
Generelle krav om fukt: Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygeniske problemer. Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og materialer på grunn av vannsøl, lekkasjevann og kondens. Skader som følge av fukt koster huseiere og samfunnet enorme beløp årlig. I tillegg kommer de helsemessige problemene som skapes av bakterie- og muggsopp-vekst i nedfuktede bygningsmaterialer. Små lekkasjer med noen “ubetydelige” milliliter vann fører raskt til en alvorlig byggskade. Skadene blir ofte ikke synlig før 5-10 år. Kilde: MYNDIGHETSKRAV (Tek 10) § 13-20. Våtrom og rom med vanninstallasjoner.
I et bad er temperaturen i dusjen høy. I det tilstøtende rommet, på den andre siden av veggen, er temperaturen mye lavere. (Enten er en av sidene yttervegg, eller et rom som er betydelig kaldere). Med denne temperaturforskjellen dannes det kondens bak membranen. Denne kondensen legger seg i form av vann inne i veggen og langs gulvet, og forårsaker råte og mugg.
MollieSafe kan betraktes som en ”Ventilasjonsinnretning” for forebygging av fuktskader bak en fuktmembran. I følge byggmester Harila og hans undersøkelser, viser dette at membran ikke er tilstrekkelig for å unngå fuktskader. MollieSafe og membran brukt sammen kan sikre at det ikke oppstår skader på konstruksjon og materialer på grunn av vannsøl, lekkasjevann og kondens.
Fuktmåling over tid viser hva som skjer bak en fuktmembran ved dusjing, og hvordan MollieSafe tørker ut fukten bak denne membran. Målinger viser uttørkning over tid i konstruksjon, og ettertørkning etter hver gang en dusjer. (viser til mollieSafe.no)
Hvis du ikke er snekker selv, må du i tide informere snekkeren at det skal legges mollieSafe på ditt f.eks. bad. Det betyr at det må forberedes plass nederst i veggkonstruksjon for MollieSafe kanalene. Dette må monteres før gulvbelegg eller fliser, og før veggpanel /fliser.
MollieSafe består av enkle sammenbygde perforerte rørprofiler som skal ligge langs gulvet og i veggen i utsatte områder. Det er luftinntak i den ene enden, og en vifte i den andre enden som trekker passe mengde luft gjennom rørprofilene og ut i regulært innemiljø.
Så enkelt å tilpasse og montere. Du starter f.eks. nede ved siden av dørkarmen med inntak av luft. Legg kanalene videre langs gulvet rundt hele rommet. Videre opp langs den andre siden av dørkarmen, hvor mollieSafe ender med en uttrekksvifte. Denne viften bringer luften tilbake inn i rommet. Den siden av rørprofilen som har små hull, skal ligge ned. Kanaler uten hull brukes opp langs dørkarmen.
MollieSafe produktet inkluderer alle nødvendige skjøter, hjørner og forgreninger. Det er fleksibelt, standardisert og billig. Når ser hvor enkelt dette gjøres, og skjønner hvilken betydning mollieSafe har for ditt nye bad, blir det umulig å ikke ta systemet i bruk. Til sist og ikke minst; kondensen som blir til vann og legger seg ved gulvet og forårsaker fuktskader blir fjernet, og rommet får en lengere levetid. Dette er en god økonomisk innvestering i din bolig, og gir i tillegg en bedre helse. Lykke til!
Kan jeg tolke kravet slik: Bruks vann skal ikke trenge inn og gi frukt skader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer.
Tenker her på ordet bruks vann, for eksempel i en bruks situasjon når en dusjer så øker belastningen på dusj nisje. Kan en i den forbindelse:» si i bruker situasjon oppstår kondens som er forårsaket av bruks vannet». Kan en sette lik mellom bruks og kondens vann?
Direktoratet for byggkvalitet er den sentrale myndighet for det bygningstekniske regelverket. Vi tar ikke stilling til enkeltsaker, men vi kan uttale oss generelt når det gjelder forståelse av det bygningstekniske regelverket.
Kravet i TEK 10 §13-14 kan du lese her: http://byggeregler.dibk.no/dxp/content/tekniskekrav/13/14/ Du kan IKKE tolke kravet som om kravet kun gjelder bruks vann, slik du skriver i din mail.
Paragrafen nevner også «luftfuktighet». Kondens oppstår som følge av at fukt i luften avkjøles/kondenserer. Jeg mener derfor at både bruksvann og kondensvann omfattes. I forskriftens §13-20 fremgår ordet «kondens» mer tydelig. Se: http://byggeregler.dibk.no/dxp/content/tekniskekrav/13/20/
Mycoteam har de siste fem årene kontrollert over 300 baderom utført av 25 forskjellige entreprenører.
Alle med våtroms sertifikat.
Av de kontrollerte badene var det ingen som var i nærheten av å ha påført en millimeter membran. Tykkelsen lå på null millimeter til normalt 0,15 – 0,40 millimeter, sier Kolbjørn Mohn Jenssen, daglig leder i Mycoteam as.
Kravet i den tekniske godkjenningen er at membran skal være minimum 1 millimeter tykk og skal ha en dampmotstand på 10 meter, eller en dokumentasjon på en tilsvarende dampmotstand bygd opp med spesialprimer og toppstrøk til minimum 1 millimeter.
Mycoteams erfaring er at smøremembraner på våtrom sjelden er påført etter fabrikantens anvisninger.
Membran på våtrom er sjelden påført etter disse kravene som ligger til grunn for den den tekniske godkjenningen av produktet. Noen anbefaler oppbygging av 1,5 millimeter lag, andre anbefaler tannsparkel som så slettes ut, mens andre anbefaler to strøk med rulle. Det er uhyre sjelden profesjonelle håndverkere som jobber under tidspress bruker mer enn to til tre strøk. Da blir ikke membranen tilstrekkelig tett.
Mycoteam har tatt ut membranprøver som har blitt analysert i laboratoriet. –
Prøvene var full av porer. Enkelte var sprøere enn eggskall etter bare et år, sier Mohn Jenssen.
Han mener resultatene er nedslående. –
Dette kan gi katastrofale følger etter en del år. Det går nemlig en del år, gjerne fem år, før skadene får et visst omfang.
Flislagte vegger og flisfuger holder tett i en periode, men etter noen år blir det vått bak flisene foran membranen. Da blir det et stort damptrykk mot membran. Vanndamp diffunderer gjennom produktet og kan kondensere mot tettere produkter bak.
– Skadene registreres som skjulte skader inn i veggen. De lekre badene er noen lekre fuktfeller.
I 2007 betalte forsikringsbransjen 2372 millioner i erstatning som følge av vannutstrømning fra vann og avløpsrør.
Hvor mye vannlekkasjer i bader koster vet vi ikke dersom disse kostnadene ikke dekkes av forsikring i Norge. Bruker vi svensk statistikk omregnet til norske forhold antar vi at vannlekkasjene koster minst 750 millioner kroner i året, sier Lars –Erik Fiskum, forskningsleder i SINTEF Byggforsk.
Han mener at disse lekkasjene i hovedsak skyldes dårlig utførelse.
En del håndverkere har for dårlige holdninger. De gjør jobben for raskt og er for slurvete.
Det er fagekspert Oddvar Stensrød i Gjensidige Forsikring enig i. Han mener det er grunn til å være bekymret:
85 prosent av alle husene vi bygger har grove feil på rør og våtrom. Mange våtrom har mye rart inne i veggene. Et hovedproblem er at man smører membranene for tynt og da blir det vanskelig å få det tett
sier fageksperten, som anbefaler å bruke dusjkabinett og gammeldags våtromsvinyl.
Ønsker du fliser, kan disse limes rett på vinylen. Det er en løsning som gir vesentlig større sikkerhet mot fuktskader.
Norske byggetradisjoner har i liten grad hatt fokus på konsekvensene av hvordan årets ulike værforhold og innvendig brukstemperatur påvirker bygningskonstruksjonene. Fukt i bygninger kan gi mange ulike skjebner som utarter seg i helseplager og dårlig bomiljø. Å investere i et «friskt hjem» økes livskvaliteten til familien og husets verdi. Ved oppussing, rehabilitering og bruksendring kan det være viktig å foreta en fuktanalyse. Dette for tidligst mulig å oppdage og forebygge vond lukt, mugg, saltutslag osv. Et såkalt «sykt bygg syndrom».
Fuktskader på bygg kan sees ved rengjøring eller når en flytter på møbler, fjerner lister osv. De fleste fuktskader i veggkonstruksjonen skjer under terreng i underetasje og utvikler seg langsomt.
En bygning påvirkes av været og av bruksområdet, det vil si utetemperatur og relativ luftfuktighet (RF) og av innetemperatur og RF.
En kan synligjøre årsakssammenhengen til dannelse av fukt mellom sjiktene i bygningskonstruksjon med å utføre fuktanalyse. Vi har verktøy, erfaring og kompetanse innen bygningsteknikk og taksering. Ved konsultasjon vil det medfølge skriftlig veiledning og dokumentasjon.
This message is only visible to admins:
Unable to display Facebook posts